|
HJORTELUSFLUA Lipoptena cervi
Hjortelusflua Lipoptena cervi ble første gang påvist i Norge i 1983 da den ble funnet på elg ved Halden i Østfold. Vi har kunnet følge spredningen nord- og vestover år for
år, og den er nå kjent fra Magnor og Vormsund i nord til Våler, Vestby, Drøbak og Nesodden i vest.
Hjortelusflua suger blod og lever på elg, rådyr og hjort, men den angriper også mennesker
og kan bli meget
plagsom når den opptrer i stort antall. Det er særlig i september og oktober at den angriper folk.
Hjortelusflua er litt mindre enn husflua. Den klekker i august-september og finner seg vertsdyr ved å fly mot
store dyr som ferdes i skogen. Når den har funnet et vertsdyr, kaster den av seg vingene og kryper inn i pelsen og ned til huden. Den formerer seg ved at det utvikles en larve
om gangen inne i fluas kropp. Larven
fødes når den er fullvoksen og omdannes straks til en svart, rund, frølignende puppe som ramler ned på bakken. Her blir den liggende til neste høst.
Fluene flyr også mot mennesker og slår seg ned på overkroppen
og hodet. De kryper rundt i ansiktet og samler seg oftest i håret i nakken. De er vanskelige å jage vekk og drepe. Fluene kryper også inn under klærne og kan bli funnet på innsiden av jakken. Fluene har en sugesnabel
som kan trekkes inn i hodet. De suger blod og kan gi stygge stikkmerker hos enkelte
mennesker. Den største plagen har vært at fluene i meget stort antall har angrepet folk i ansiktet og nakken. Flere jegere har sagt
at de ikke vil fortsette å jakte i områder med mye hjortelusfluer.
Det er ikke kjent at hjortelusflua kan overføre sykdomsfrem-kallende virus og bakterier, og det er heller ikke funnet tegn til at dette er
sannsynlig. Derfor er det ingen grunn til å frykte smitte fra hjortelusfluer på skogsturen eller jakten.
Det er sannsynlig at hjortelusflua har en videre utbredelse enn det
som er registrert og at registreringene er fra steder hvor flua har oppnådd
så stor bestand at den er lett å oppdage.
Det vil være meget interessant å få beskrevet hjortelusfluas nåværende
utbredelse bedre og følge den videre spredningen år for år. Det er like viktig å få rapport om at lusflua ikke er funnet som at den er funnet.
|
|
