Duejegerens drømmejakt
<Sakset fra Jeger Hund & Våpen>

Det finnes så mye som en og en halv million duer i Norge når jakta starter 21. august. Likevel blir det bare skutt noen titusener av disse vakre, superraske flygerne som byr på tallrike skuddsjanser og spennende jakt.

Tekst: Kåre Vidar Pedersen

MANG EN PASJONERT haglskytters store drøm er drivjakt på fargerike fasanhaner og svirrende rapphøns i mellom-europeisk stil. Å virkelig kunne utfolde seg sammen med likesinnede jegerkompiser og skyte dobbeltløperen så varm at det knapt er mulig å holde i forskjeftet. Hilse avmålt med hatten i høflig hyllest til nærmeste nabojeger på venstre flanke som feller sin fugl med et lett skudd, før du selv, takket være godt fotarbeid og skikkelig sving i overkroppen, plukker ned en himmelhøy «drake» med et vanskelig, men morsomt, skudd!
For mange av oss blir det kanskje med drømmen, og hvorfor lengte etter kostbare fasaner når vi har overflod av gratis villduer utenfor stuedøra?

Viktige forberedelser
For duejakt er også mange og kjappe skudd i tidlig morgensol som stadig varmer sterkere, sommertrøtt mygg som våkner til liv og ei bygd som sakte hilser en ny dag. Og ikke minst en overflygende strøm av duer som tilsynelatende aldri tar slutt!
Når duetrekket er på sitt beste og mest intensive en frisk augustmorgen, kan jeg garantere deg at du hverken har tid eller tanke for annet. Har du klart å plassere deg selv og lokkeduene dine der områdets villduer har valgt å innta dagens første måltid, vil du kunne oppleve å skyte deg tom for patroner lenge før du hadde tenkt.
Knapt er plastduene plassert i en halvsirkel på hvetestubben, før kanonaden begynner. Første flokken seiler inn fra venstre, kaster på klaprende vinger når du reiser deg og blottlegger ditt blide åsyn, mens dobbeltbommen runger ertende over åkerlandskapet.
Ved neste innflyging er fremdeles nattetrøtt muskulatur på etterskudd, men andreskuddet plukker ned en flaksende etternøler. Og så er du endelig i siget, lader og skyter med vekslende resultat. Lette, sakteflygende duer kan resultere i hårreisende hull i lufta, mens høye jagere kan overraske ved å pakke sammen i smellen.
Etter en hektisk time eller to er det behov for en heseblesende springmarsj opp til bilen for å hente mer ammunisjon. Og så er det på’n igjen, en og annen frydefull double gir deg fornyet og hardt tiltrengt selvtillit når patronforbruket per fugl blir stort. Det er nemlig slik duejakta er hvis du planlegger godt nok!
Selvfølgelig kan du tusle ut i skogen premieredagen, plassere deg på et vilkårlig sted og håpe på det beste. Men en slik mangel på forberedelser gir sjelden gode resultater i form av store jaktopplevelser og godt utbytte.

Kulturlandskapets fugl
Fra å være en relativt sky og fåtallig fugl for noen titalls år tilbake, har bestanden i dag vokst seg sterk og ser stadig ut til å øke. I realiteten har trolig bestandsøkningen nå flatet ut på et høy nivå, som tåler vesentlig hardere jakttrykk enn i dag.
Til og med de fleste ornitologer må innrømme at ringdua tåler stor avskyting. Men de er kritiske til at jakta starter allerede i august, for duene kan ha unger i redet helt fram til oktober. Vi kan unngå uheldige episoder ved å slippe forbi enslige duer med tydelig hvit ring på halsen. Det er ofte voksne fugler som altså kan være på vei til redet.
Selv om villdua også hekker i skogsterreng, er den først og fremst tallrik i de store jordbruksområdene, hvor landskapet veksler mellom dyrket mark og områder med blandingsskog.
Og her kan den utover sommeren opptre i et så stort antall at det medfører skade på åkrer som har lagt seg. Gårdbrukere er derfor interessert i å redusere både avlingsskader og duebestand, og derfor byr det sjelden på store problemer å få tillatelse til å jakte due.
Den artigste og kanskje mest effektive jaktmetoden er fluktskyting i duenes trekkruter, og særlig der fuglene har bestemt seg for dagens matplass. Og det er her du avgjør hvor vellykket dagens jakt skal bli.
Gårsdagens nyslåtte hveteåker behøver nødvendigvis ikke være dagens favorittspisested. Det er derfor vel anvendt tid å flytte både lokkefugler og kamuflasjeutstyr når duene ikke er enige med deg i hvor de vil spise!
Ringdua er en svært sosial fugl som foretrekker å beite sammen med sine artsfrender. Derfor er også bruk av lokkefugler et effektivt hjelpemiddel for å få duene på skuddhold. Men uansett hvor mange og troverdige lokkeduer du bruker, klarer du ikke å få fuglene til å skifte beiteområde!

Vanskelig avstandsbedømming
Villduene anses vanligvis for å være relativt lettskutte, de tåler som regel ikke mange haglene før de deiser i bakken. Til gjengjeld kan det være svært vanskelig å bedømme både avstand og hastighet når fuglene flyr mot en blå-blå himmel uten andre referansepunkter enn solens blendende stråler.
Dette vil du selv oppdage ganske raskt ved at det fyker fjær av påskutte duer som tilsynelatende fortsetter like uforstyrret av haglskura. Da er det grunn til å korte ned på holdet, vente til duene er enda nærmere før fingeren kroker seg rundt avtrekkeren.
Særlig viktig er det å korte ned på skuddholdet hvis du bruker lette ladninger med små hagl. Trap-ladede leirduepatroner med haglstørrelse nummer 7 har langt dårligere anslagsenergi på 35 meter enn en jaktladet haglpatron.
Og hvis du da i tillegg blingser noen meter i negativ retning, er det svært tvilsomt om små hagl med diameter mindre enn 2,5 mm har noen gjennomslagskraft å snakke om i det hele tatt på avstander over 40 meter.
På 25 meters hold spiller det i praksis ingen rolle hvilke ladninger eller haglstørrelser du bruker. Alle gir god dekning og tilstrekkelig slagkraft til å felle fuglene ved normale treff.
For øvrig tilsier all erfaring med fluktskyting at mer enn nitti prosent av alle bom med hagle ligger bak målet. Derfor er det også grunn til å slå fast at nødvendig og besluttsom sving i geværet er alfa og omega ved duejakt.
Når de raskeste duene kommer sveipende i sterk medvind, havner haglskura lett flere meter bak hvis du ikke fullfører svingen, og kanskje legger på litt ekstra foranhold når holdet overstiger 30 meter.

Sans for detaljer
Den fremgangsrike duejegeren må vite hva som skal til for å plassere seg riktig. Være observant og legge opp jakta etter duenes trekkmønster under forskjellige forhold.
Beste tiden for duetrekk er etter min erfaring de to hektiske timene fra klokken seks til åtte om morgenen, og en noe mer uttrukket periode fra totiden om ettermiddagen.
På høye, klare dager med frisk vind er duene gjerne mer på vingene enn når skydekket ligger lavt og trykkende. Etter flere regnværsdager i strekk, er gjerne aktiviteten i luftrommet ekstra stor når det endelig klarner opp igjen.
Sitt om mulig på en stolsekk eller lignende og skyt, da reduserer du både dine egne bevegelser og duenes mulighet til å oppdage deg før det er for sent.
Bruk gjerne åpen trangboring slik at du oppnår størst mulig dekningsområde, men husk samtidig på at skuddholdet må reduseres. Likevel vil du oppleve at duer bare blir vingeskutt. De skal selvfølgelig avlives raskest mulig.
Da er det svært praktisk å ha en pålitelig apportør til å finne slike fugler som er utrolig raske til å stikke seg vekk når de løper på bena. Hvis du ikke har en slik hund, er det nødvendig med en rask spurt for å redde søndagsmiddagen.

-- The end --